Ulike prinsipper for oppvarming
Veggoppvarming var allerede kjent for de gamle romerne. I tillegg til gulvvarmen var det en viktig del av et varmesystem. Oppvarmingsprinsippet har også blitt brukt igjen i store flislagte ovner de siste århundrene. Prinsippet skiller seg betydelig fra konvensjonelle radiatorer:
- konvensjonelle radiatorer: varme gjennom konveksjon
- Veggvarme og flislagte ovner med stor areal: strålevarme
Funksjonelt prinsipp for konveksjonsoppvarming
Med konveksjonsoppvarming oppvarmes romluften. Samtidig stiger denne varmen, noe som fører til et høyt oppvarmingsbehov. For å varme opp et rom over 18 grader Celsius med konvensjonell varmluft, kreves det rundt seks prosent mer energi for hver grad av tilleggsvarme. I tillegg virvles støvpartikler opp med konveksjonsluften, noe som bør være av spesiell interesse for astmatikere og allergikere.
Funksjonelt prinsipp for strålevarme
Strålevarme fungerer etter et helt annet prinsipp. Romoppvarmingen varmes ikke opp her. Snarere blir opplyste kropper og gjenstander varme opp, mens selve romluften varmes opp mindre. Med en opplevd varme fra strålevarme på 21 grader er det faktisk bare rundt 18 grader. Dette prinsippet kan også brukes til å spare penger ved oppvarming, siden romluften ikke trenger å varmes opp så mye.
Strukturen til veggoppvarmingen
Handlingsprinsippet er basert på det store strålingsområdet. Det kan allerede utledes av dette at dette varmesystemet krever mye plass. Det faktiske prinsippet er avledet av gulvvarme. Som med dette varmesystemet er det installert en varmespole i veggen, som for det meste fører vann. Et annet prinsipp er basert på at varm luft føres gjennom hule vegger (for eksempel i flislagte ovner).
Modulær konstruksjon eller konstruksjon
Det må være tilstrekkelig isolasjon under varmebatteriene. Selve veggoppvarmingen kan enten kjøpes i individuelle moduler i tørr konstruksjon som en komponent av tørre konstruksjonsplater (konvensjonelle tørre konstruksjonsplater samt prefabrikerte betongelementer) eller installeres som varmespiral på veggen og deretter innebygd i gips (våtinstallasjon).
Gipset for våt veggoppvarming
Ved pussing skal fortrinnsvis materialer som silikatpuss, kalkpuss, gipspuss eller leirepuss brukes. Puss med for høyt sementinnhold (mer enn 1 prosent) har en tendens til å herde for mye og kan da falle av veggen over et stort område.
Installasjonsposisjon for veggoppvarming i rom
Veggoppvarmingen installeres fortrinnsvis i ytterveggen (selvfølgelig fra innsiden). Problemet her er imidlertid med windows. Jo mer vindusareal det er, jo mindre er området for veggoppvarming og dermed effektiviteten. Når det gjelder veggoppvarming i gamle bygninger, er det også problemet med dårlig varmeisolasjon.
Dette er grunnen til at det ofte installeres veggvarmere på innvendige vegger. Her er det imidlertid risikoen for at oppvarmingen blokkeres av møbler og da heller ikke kan fungere fordi romluften ikke varmes opp. Det bør derfor vurderes nøye om veggoppvarming er et alternativ.
Tips og triks
Her kan du lese hvordan du bygger en veggvarmer selv.