De forskjellige oppvarmingsprinsippene
Veggoppvarming er et oppvarmingsprinsipp som har blitt brukt i mange århundrer i flislagte ovner på store områder. En tilsvarende bruk av romerne, som oppvarmet vegger og gulv, går enda lenger tilbake. Fordelen med disse varmeovnene er at de er basert på et annet oppvarmingsprinsipp. Det skilles mellom følgende oppvarmingsteknologier:
- Konveksjonsovner
- Strålevarme
Funksjonelt prinsipp for konveksjonsoppvarming
Konvensjonelle varmesystemer med radiatorer fungerer som konveksjonsoppvarming. Luften varmes opp i prosessen. Den sirkulerende luften varmer opp hele rommet. Imidlertid stiger varmen, noe som også skjer med den varme romluften. Fra en romtemperatur på 18 grader Celsius koster derfor hver grad ekstra oppvarming seks prosent mer energi.
Funksjonelt prinsipp for strålevarme
Strålevarme, derimot, varmer ikke romluften, men heller kropper og gjenstander som den treffer. Dette kan brukes som direkte oppvarming eller til å varme lagringselementer, som igjen utstråler varme. Veggoppvarming kan tydelig vise fordelene, spesielt i gamle bygninger, hvis noen få viktige punkter blir observert.
I prinsippet er veggoppvarming en videreutvikling av gulvvarme, bortsett fra at den strålende varmen som virker fra siden, oppleves som mer behagelig. Veggoppvarming har derfor denne betydelige fordelen fremfor gulvvarme.
Imidlertid fører arrangementet i veggen og selve oppvarmingsprinsippet til en annen mulig ulempe: vindusarealer reduserer det mulige området for veggoppvarming betydelig. Møbler plassert foran en veggvarmer varmes opp, men ikke rommet. Så disse aspektene må avklares. Spesielt store vindusarealer betyr at innvendige vegger må brukes. Disse leveres imidlertid hovedsakelig med møbler.
Byggingen av en veggvarmer
I utgangspunktet er konstruksjonen så enkel at selv gjør-det-selv kan bygge en veggvarmer selv. Det skilles mellom prefabrikkerte elementer som brukes i tørr konstruksjon og varmebatterier, som, som gulvvarme i gulvet, er våt integrert i gipset.
De prefabrikkerte delene kan integreres i konvensjonelle gipsplater eller i forhåndsstøpte betongdeler. Varmeisolasjon må tilveiebringes under veggoppvarmingen slik at varmen ikke utstråles til utsiden. Gipset skal inneholde så lite sement som mulig (mindre enn 1 prosent), da dette herder spesielt kraftig og dermed kan løsne fra veggen over et stort område. Derfor brukes kalk, silikat, gips eller leire.
Tips og triks
Hvis du vil bygge en slik varmeapparat selv, kan du finne ut mer om utformingen av en veggvarmer her.
