Undersøkelse av TU Darmstadt
I en studie kom TU Darmstadt til det resultat at hus i (tømmerrammekonstruksjon) ikke har en vesentlig bedre økologisk balanse enn andre solide hus med konvensjonelle byggematerialer gjennom hele levetiden.
I noen punkter er konvensjonelle solide hus til og med bedre enn trehus. At tre er et fornybart råmateriale, spiller ikke noen stor rolle. Betraktet over levetiden på i gjennomsnitt 80 år, har denne økologiske fordelen neppe noen innvirkning.
Krav til studien
Studien sammenlignet den økologiske balansen i et tømmerhus med hus laget av andre byggematerialer:
- Lettbetong
- betong
- Luftbetong
- Sandkalkstein
- murstein
Alle hus tilsvarte KfW 55-standarden, så de var effektivitetshus. Energiforbruket til et KfW 55-hus er 45% under kravene i EnEV 2009.
Forutsetningen var at det ytre skallet hadde de samme varmeisolasjonsegenskapene og de samme ventilasjonstemperaturene.
Miljøforurensningen som følge av bygging og vedlikehold av huset samt fra systemteknologien og fra driften av varmegeneratoren ble undersøkt.
Studieresultater
Studien kom til noen interessante konklusjoner. De viktigste resultatene presenteres derfor nedenfor.
Innflytelse på levetiden
Når man lager livssyklusvurderingen av et hus, kan man ikke bare vurdere livssyklusvurderingen av byggingen av huset og livssyklusvurderingen av byggematerialene.
Arbeidet som kreves for stell og vedlikehold gjennom hele levetiden, har en mye mer massiv innvirkning på miljøet. I gjennomsnitt er levetiden (nærmere bestemt: brukstiden) til et hus rundt 80 år.
Vedlikeholds- og vedlikeholdstiltak har en tilsvarende massiv effekt på den samlede økologiske balansen over bruksperioden.
Solide byggematerialer er mer miljøvennlige enn forventet
Studien viste også at byggematerialer som betong, lettbetong og murstein er vesentlig mer miljøvennlige enn tidligere antatt gjennom hele levetiden. Fremfor alt spiller det en rolle her at byggematerialene til og med kan resirkuleres delvis.
Den høye miljøforurensningen og de høye CO2-utslippene som skyldes global sementproduksjon er imidlertid problematiske. Det overordnede problemet må definitivt holdes i bakhodet her.
Høyere CO2-utslipp fra et trehus
Et annet overraskende resultat var at det globale oppvarmingspotensialet til eksperimenthusene var enda lavere i byggeåret for trehuset, men forholdet snudde over bruksperioden.
I byggeåret var trehusets CO2-utslipp rundt 54 t sammenlignet med 67 t for det faste huset. Trehuset produserte imidlertid 401 tonn CO2 over levetiden, mens det faste huset bare produserte totalt 372 tonn CO2.
Den økologiske balansen til det faste huset er enda litt bedre når det gjelder CO2 enn trehuset. Årsaken til dette ligger i de høyere vedlikeholdskostnadene til tømmerrammehuset.
Konklusjoner
Spesielt når du bygger eneboliger, bør du ikke bare se på den økologiske balansen mellom selve byggematerialene. Dette blir ofte misbrukt i reklameformål. Men det er riktig at konvensjonell solid konstruksjon også er økologisk forsvarlig.
