Hvordan et dreneringsbasseng fungerer
Et infiltrasjonsbasseng er ikke noe annet enn en kunstig opprettet terrengdepresjon på eiendommen som regnvann slippes ut i. Regnvannet blir samlet der og siver sakte ned i bakken i hulen.
En del av vannet fordamper også på grunn av solstråling. Dette betyr at ikke alt regnvannet trenger å sive helt ned i bakken.
Krav til infiltrasjonsbassenger
For å i det hele tatt kunne lage et infiltrasjonsbasseng, må noen krav oppfylles:
- Tillatelse av infiltrasjon
- tilstrekkelig infiltrasjonskapasitet i jorden
- tilstrekkelig plass til et infiltrasjonsbasseng av riktig størrelse (dimensjonering)
Tillatelse av infiltrasjon
I prinsippet må ikke regnvann sive inn i vann- og kilderbeskyttelsesområder. Det er derfor ikke tillatt å lage et dreneringsbasseng i slike områder.
Tilstrekkelig infiltrasjonskapasitet i jorden
Jorda må ha tilstrekkelig sivekapasitet for å kunne absorbere regnvannet som kanaliseres i bassenget i relativt kort tid. Som regel antas det at et tilstrekkelig dimensjonert trau (se neste avsnitt) tømmes igjen i løpet av en dag.
Jordens infiltrasjonskapasitet avhenger først og fremst av jordens natur: i en sandjord er infiltrasjonshastigheten opptil 10 ganger så høy som i leirejord. Leirjord som er spesielt vanskelig å sive, tillater generelt ikke dannelse av sivende bassenger, da vannet som blir introdusert her bare vil sive bort i minimal grad.
Dimensjonering av trau
Tilstrekkelig plass må være tilgjengelig for å skape et hul. Som regel antas det at i tilfelle jord med moderat dreneringskapasitet, tar bassenget opp et område på 10% - 20% av det totale arealet som skal dreneres.
Eksempel: 300 m² takflate vil kreve en trugestørrelse på 30 - 60 m² slik at trauet kan tømmes raskt nok. Så mye plass er ikke tilgjengelig på mange eiendommer; andre infiltrasjonsmetoder må brukes her:
- Grøftinfiltrasjon
- Akselinfiltrasjon
- kombinerte trau- og grøftesystemer
Imidlertid er disse systemene vanligvis mer komplekse å produsere og dyrere enn en enkel trauinfiltrasjon.
Bygging av avløpsbassenger
En hul skal være maksimalt 30 cm dyp, innsiden av hulen kan også plantes. I hulrom forekommer sivet direkte gjennom matjorden, noe som også har en viss filtereffekt.
Om nødvendig kan det også legges filterfleece og lag med grus under hulen for å akselerere sivingen i undergrunnen og tømmingen av hulen.
Tips og triks
Forsikre deg alltid om at den nedre enden av sivende laget (matjord eller gruslag) er minst 1 m fra vannet. For å oppnå dette er det ofte nødvendig å se etter et passende sted for det hule.
