Gjenkjenne, undersøke og tildele materiale
Før du begynner å fjerne takstein, bør alder, tilstand, behandling og produksjonsmetode bestemmes. I tvilstilfeller kan en godkjent ekspert tilkalles. Etter resultatet forberedes avhendingen. Flammehemmere, som alltid har vært påkrevd i henhold til bygningsloven, kan forventes i nesten alle takstein.
Generelt kan rent materiale kastes på en mer målrettet og kostnadseffektiv måte. I tillegg til å bestemme selve platene, bør metoden for demontering også ta hensyn til potensialet for rengjøring og separering.
Hard plast som FRP og PVC
Takpaneler laget av glassfiberarmert plast (FRP) og polyvinylklorid (PVC) hører i begrensede mengder til det gjenværende eller store avfallet.
Polystyren som isopor og isopor
Ekspandert polystyren (EPS / isopor) uten flammehemmere og ikke installert før 1993 vil bli returnert til gjenvinningssenteret. Ekstrudert polystyren (XPS / Styrodur) uten flammehemmere kan bare kastes direkte i et avfallsforbrenningsanlegg.
Avhending av isopor takpaneler som ble produsert og installert med CFC før 1993 og / eller inneholder det flammehemmende HBCD, klassifiseres som farlig avfall. Dokumentasjon og profesjonell transport til det godkjente deponeringsstedet (forbrenningsanlegg med spesiell godkjenning) kreves.
Limte takpaneler er problematiske trebaserte materialer
Fiberplate med middels tetthet (MDF), fiberplate med høy tetthet (HDF) og sponplate (OSB) utvikler alltid giftige gasser når de brennes, som bare kan brennes i ovner med spesielle filtre.
Mineralfiberplater med tilsetningsstoffer nesten alltid farlig avfall
Mineralfiberplater (KMF) inneholder vanligvis asbest og ofte også giftige bindemidler når de er produsert før 2000. Et spesialistfirma med et kollektivt deponeringsbevis må være involvert.
Gipsplater og gipsplater
Disse materialene klassifiseres som en-opprinnelse i ubehandlet tilstand som restavfall. På grunn av storheten må de føres til deponier eller gjenvinningssentre.
Tips og triks
De definerte små og store avfallsmengdene for takstein varierer regionalt. Spør i din kommune eller by om mengdegrensen, som i mange tilfeller er tjue tonn.
