Elektrokjemisk og kjemisk korrosjon
Elektrokjemisk korrosjon
Elektrokjemisk korrosjon oppstår som regel med metaller i det daglige temperaturområdet. Dette krever:
- en anode
- en katode
- en potensiell forskjell mellom anode og katode
- en elektrolytt
Anode og katode kan også være tilstede på selve metallet (overflatekorrosjon), eller den omkringliggende jorda eller et annet metall i umiddelbar nærhet kan være anode eller katode. Enhver type vandig løsning som inneholder ioner er tilstrekkelig som en elektrolytt. Men fuktigheten i miljøet er i mange tilfeller også tilstrekkelig som et ledende medium.
Det motsatte av denne prosessen brukes for å fjerne støv eller for aktiv korrosjonsbeskyttelse.
Kjemisk korrosjon
I det høye temperaturområdet forårsakes ikke korrosjon lenger elektrokjemisk, men gjennom direkte virkning av individuelle stoffer. Kjemisk korrosjon er også kjent som korrosjon ved høy temperatur.
Tendens til korrosjon
Tendensen til de enkelte metaller og legeringer til å korrodere er forskjellig. Ulegerte eller lavlegerte jernholdige metaller korroderer hyppigst og raskest. Kobber og dets legeringer er derimot svært motstandsdyktige mot korrosjon. Selv om stål er jernholdige metaller, legeres de vanligvis med korrosjonshemmende stoffer og er derfor ofte svært korrosjonsbestandige.
Korrosjonsbeskyttelse
Metaller kan beskyttes mot korrosjon på forskjellige måter. De enkelte typene korrosjonsbeskyttelse er basert på svakhetene i det respektive metallet.
Dette kan være belegg med sink (galvanisering), men også legering av metaller med korrosjonshemmende legeringskomponenter. Maling er også et middel for korrosjonsbeskyttelse.
Tips og triks
Korrosjonsbeskyttelse er spesielt viktig for biler. Arkene er galvaniserte og malte, men tendensen til korrosjon er fremdeles veldig høy på grunn av miljøpåvirkninger og design.
