Når knepinne, når full fang?
Fra en loftsetasje med knegulv regnes som en full etasje er ikke spesifisert landsdekkende. Hvilke verdier som gjelder i hvert tilfelle, finner du i de respektive statlige bygningsordinansene i føderalstatene. Imidlertid er det ikke mer spesifikke definisjoner i full etasje i alle LBV-ene.
Hvis det er en, er imidlertid klassifiseringen av en loftsetasje i fulle etasjer alltid basert på et visst forhold mellom knehøyde og et minimum av arealandel av full boareal. Dette betyr at et visst minimumsareal i øverste etasje må ha den fulle høyde på boarealet. Avhengig av forbundsstaten er den fulle levehøyden vanligvis 2,30 eller 2,40 meter. I henhold til husleieloven er den totale høyden på boarealet også den plassen som full leiepris først kan beregnes for.
Eksempler på grensen som et loftsgulv regnes som en full etasje:
- En klar høyde på 2,30 meter må gis på minst to tredjedeler av gulvflaten i etasjen under
- En klar høyde på 2,30 meter må gis på minst tre fjerdedeler av gulvflaten på gulvet nedenfor
- En klar høyde på 2,20 meter må gis på minst tre fjerdedeler av gulvet under
De to første variantene er de vanligste forskriftene i føderale stater.
Versjonen med et trekvart minimumsareal med en klar høyde på 2,30 meter gjelder for eksempel i Baden-Württemberg, Hessen og Rheinland-Pfalz.
To tredjedeler av gulvet under må være på et loft med minst 2,30 meters fri høyde i Berlin, Hamburg, Nordrhein-Westfalen.
I Niedersachsen er 2,20 m den klare høyden. Minimumsarealet som gjør en øverste etasje til en full etasje er tre fjerdedeler av gulvarealet på gulvet nedenfor.
Gjør toppetasjen til en full etasje
Full etasje kalles ikke full etasje for ingenting. Det er rett og slett lettere å bo i et rom med et visst minimumsareal med behagelig gangbar høyde. For å bokstavelig talt heve et loftsgulv til en full etasje, kan du også heve det. Med riktig planlegging og ekspertstøtte er dette i utgangspunktet mindre tidkrevende enn det kan virke ved første øyekast.
